Den norske staten har en studiefinansieringsordning som er blant de beste i verden, og gir en unik mulighet for alle til å fullføre en høyere utdanning. Dette har bidratt til at norsk ungdom er mye mindre avhengige av sine foreldre enn ungdom fra andre steder i verden. For de som søker ytterligere alternativer eller supplerende finansiering, presenterer vi her en toppliste over andre långivere som tilbyr løsninger ved siden av Statens lånekasse.
Tilbudet fra Lånekassen er en unik blanding av lån og stipend. Også der hjelpen fra Lånekassen gis som lån, er det gunstig å utnytte den fullt ut. Norsk kreditt går her nærmere inn på studielånets ulike kvaliteter, og ikke minst prøver å veilede deg ut og inn av irrgangene.
Det er visse inngangsvilkår som må oppfylles for å kunne benytte seg av denne gunstige finansieringsordningen for studier. Det gjelder både for den som søker, og for hva det søkes utdanningsstøtte til. Alle vanlige universiteter og høyskoler er selvfølgelig automatisk godkjent. Andre utdanninger du kan få studielån eller stipend til er:
Du kan også få støtte til utdanning i utlandet forutsatt at du er fulltidsstudent ved et godkjent lærested. Lånekassen har en oversikt over slike steder på sin side. Men det kan være en fordel å ta direkte kontakt med dem angående i hvor stor grad det gjelder ditt ønskede lærested, og om den spesifikke studieretningen du ønsker kommer innenfor dette.
Når det gjelder fagskoler må studietilbudet være akkreditert av NOKUT. Du finner informasjon om hvilke dette gjelder på siden deres.
Grunnlaget for Lånekassens virksomhet for studielån Norge er Utdanningsstøtteloven av 2005. Loven gir vide fullmakter til departementet til å spesifisere krav, godkjenninger og størrelsen på utdanningsstøtten i forskrifter. Foruten den årlige forskriften som gjelder satsene for utdanningsstøtten, altså hvor mye du kan i lån og stipend, finner vi regler for studielån her:
I forbindelse med pandemien COVID-19 er det også utarbeidet forskrifter blant annet for studielån rente korona og andre forhold som påvirker studiene og tilbakebetaling av lån.
Alle norske statsborgere er berettiget til å søke. Det samme er EØS-borgere og EFTA-borgere med en arbeidstilknytning til Norge. Også utenlandske borgere med en tilknytning til Norge kan etter en nærmere vurdering være aktuelle. En slik tilknytning kan relatere seg til arbeid, utdanning, ekteskap, slektskap og andre forhold. Dernest må selve utdanningen være godkjent.
Statens Lånekasse har mange tilbud, men mange tar seg ikke tid til å sette seg inn i alt de muligens kan ha rett til å få. Da blir det basisstøtten. Det er kan være det eneste du har krav på. Men det kan være greit å ha en viss oversikt. Kanskje er det mer å hente?
Det viktigste er barnetillegget. Det er et rent stipend som du får på toppen av den vanlige utdanningsstøtten. Med forsørgeransvar har du også muligheten til å søke tilleggslån. Et annet tilfelle du kan be om tilleggslån, er dersom du har fylt 30 år. Dersom du studerer i utlandet, søk om lån og stipend i tillegg til basisstøtten.
Dette inkluderer støtte til
Hvor mye du totalt kan søke og få innvilget i lån til studie og stipend her, avhenger av hvor mye du må betale i skolepenger.
Studielånets fremste kvalitet er de gode rentebetingelsene. Først og fremst er studielån rentefritt så lenge du studerer. Det betyr at du ikke betaler noe for det i kanskje opp til seks eller sju år.
Det finnes ingen andre lån som tilbyr dette. Og når renta først begynner å løpe, er det alltid markedets laveste rente vi snakker om. Rentesatsene på studielånet fastsettes av Finanstilsynet, men etter en beregningsmodell som er nedfelt i lov.
De finner da de fem aktuelle boliglånene med lavest rente på markedet. Gjennomsnittet blir da basisrenten. Fra denne trekker de 0,15 prosentpoeng. Resultatet av dette blir den endelige studielånsrenten. Denne prosessen gjentar seg hver andre måned, slik at den alltid holder seg på et lavt nivå. Det gjelder både flytende rente og fastrente for forskjellige perioder.
Etter at studietiden er over og du skal betale studielån, vil det automatisk generes en betalingsplan som du får tilsendt. Den vil være basert på den aktuelle flytende renten. Du har imidlertid mulighet til å velge fastrente i perioder på tre, fem eller ti år. Vi kaller dette å binde renta. Fastrente vil normalt ligge noen tiendels prosentpoeng over den flytende renta. Du kan ikke uten videre gå tilbake til flytende rente i løpet av bindingstiden.
Det er alltid et aspekt av gambling når du velger mellom fast og flytende rente. Det blir som et veddemål på om renta i framtiden vil stige eller synke. Det som anses som et gunstig tidspunkt å binde renten, er når rentenivået regnes som lavt. Det har vært tilfellet de siste årene, og det er da også mange som har benyttet anledningen til å binde.
Utover spekulasjonhensynet er det særlig behovet for en stabil betalingssituasjon som ligger til grunn for at mange velger fastrente. Hvis man vet hvor mye man skal betale hver måned framover, er det lettere å planlegge økonomien.
Mange har som prinsipp å låne minst mulig penger. Det er en god leveregel i mange tilfeller, men ikke nødvendigvis når det gjelder å søke studielån. For det første blir en god del av lånet omgjort til stipend når du har tatt utdannelsen din. Det er ingen grunn til å «gi bort» penger.
Når det gjelder den delen som gis som lån som skal nedbetales, er dette rentefritt mens du studerer. Det betyr at dersom du ikke har bruk for pengene, kan du sette dem på en høyrentekonto. Overskuddet tilfaller deg selv.
Så selv om du har penger på konto etter arv eller andre omstendigheter, vil det likevel lønne seg å ta opp fullt studielån. Altså med mindre du trenger den disiplinen det er å ikke ha penger mellom hendene for ikke å bruke dem.
Dersom du som over har pengene på konto når studietiden er over og betalingskravet kommer, tenker du kanskje at det er greit å betale det ut med en gang og bli ferdig med det. Men tenk deg om én gang til. Studielånsrenta er som nevnt lavere enn alle andre lån du måtte ta opp i fremtiden.
Dersom du på dette eller et senere tidspunkt kunne trenge et boliglån, vil det bli dyrere enn studielånet. For ikke å snakke om billån eller forbrukslån. Har du betalt ut studielånet, betyr det i praksis at du bytter det ut med et dyrere lån. Valget mellom studielån eller boliglån er enkelt.
Så lenge du har planer om å ta opp andre lån, lønner det seg altså å holde på studielånet lengst mulig. Det er også her det er lettest å få betalingsutsettelser hvis det skulle oppstå problemer. Dessuten ettergis studielånet dersom låntakeren dør, og i visse tilfelle også ved uførhet.
Studiestøtten skal være behovbasert til en viss grad. Målet er at alle i landet skal ha muligheten til å ta høyere utdanning. Samtidig er det en statsgaranti for at vi i framtiden har tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft her i landet. Men behov for støtte anses mindre og i noen tilfeller unødvendig dersom søkeren fra før av er godt bemidlet.
Det betyr at Lånekassen sjekker inntekten din hvert år, og kan avkorte neste års støtte dersom du tjener over noen fastsatte inntektsgrenser. Det kan bli problematisk dersom du dette året hadde tenkt å kutte ned jobbinga og satse mer på studier.
Også dersom du har en viss formue, vil du få redusert retten til lån til utdanning. Dette er det viktig å tenke på for foreldre som ønsker å kjøpe en leilighet til barna når de reiser ut for å studere. Står leiligheten i barnets navn, regnes den også som barnets formue. Et alternativ er at foreldrene kjøper boligen i eget navn, og leier den ut til barnet. Da unngår man dette.
Ellers avkortes også studiestøtten dersom du selv planlegger å ta færre studiepoeng enn det som regnes for et fulltidsstudium. Kommer du på etterskudd i henhold til forventet studieprogresjon, kan du også risikere at studiestøtten stopper opp.
Selv om studielånet er gunstig, kan det alltid dukke opp problemer. Kanskje får du ikke jobb umiddelbart etter studiet, du kan bli syk, arbeidsledig eller ufør, eller du kan være i en situasjon med mye og til dels uoversiktlig gjeld. Da er det godt å vite at det er mye Lånekassen kan gjøre for å avbelaste den vanskelige situasjonen, som betalingsutsettelse, rentefritak og enn dog ettergivelse.
For det første kan du be om betalingsutsettelse hele 36 ganger i løpet av nedbetalingstiden. Og dét uten at du behøver å oppgi en grunn. Det betyr at du trygt kan prioritere husleie eller det forfalte avdraget på billånet uten å få problemer med Lånekassens inkassoavdeling. Det påløper imidlertid renter, som må dekkes inn senere.
Det er også mulig å få rentefritak i vanskelige perioder. Grunner som kan kvalifisere til rentefritak på studielånet omfatter
Du må selv søke om rentefritak.
I spesielle tilfeller kan Lånekassen ettergi hele eller deler av studielånet. Søknad om sletting av deler av lånet kan du sende dersom du bor og jobber i Finnmark. For leger som legger praksisen sin til grisgrendte strøk og for visse lærerutdanninger (spesielt med kompetanse i realfag og språk) gjelder tilsvarende. Se nærmere på Lånekassens sider for en fullstendig oversikt over hvilke steder og profesjoner dette gjelder.
Ellers strykes lånet i sin helhet dersom låntakeren dør. Det vil derfor ikke være gjenstand for skifte mellom arvingene. Ved innvilgelse av uførhet kan det også søkes om sletting av lånet. Dersom du har omfattende betalingsproblemer kan Lånekassen gå inn på rettslige og utenrettslige gjeldsordninger som innebærer sanering av gjeld.
Det er ikke andre rene studentlån. For å søke lån til bolig eller forbrukslån må du ha inntekt til å betjene det. Bankene regner ikke studiestøtte som inntekt i denne sammenhengen. Har du imidlertid inntekter ved siden av studiene, er det mulig å søke for eksempel smålån gjennom Norsk kreditt. Se oversikten over aktuelle långivere på våre sider.
Studielån er et lån som skal finansiere kostnadene ved å studere, inkludert livsopphold og boutgifter. I Norge er det Statens Lånekasse for Utdanning, normalt bare kalt «Lånekassen» som gir studielån.
Alle norske statsborgere er berettiget til å søke. Også utlendinger med tilknytning til Norge kan søke dersom visse vilkår er oppfylt. Sjekk nærmere hos Lånekassen vedrørende disse.
Det innvilges en basisstøtte for fulltidsstudenter. For studieåret 2023-24 utgjorde denne 135 907 kroner.
Inntil 55 163 kroner av dette kan omgjøres til bidrag. Hertil kan det innvilges ekstra støtte dersom du har barn.
Du kan også søke om lån til skolepenger, reisekostnader og tilleggslån dersom du studerer i utlandet.
Utbetalingen fordeles over 10 eller 11 måneder, avhengig av studiet
Lånekassen setter et tak på 8 år. Du kan likevel søke om å få lån utover dette dersom du er forsinket i studiet på grunn av sykdom, fødsel eller nedsatt funksjonsevne.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
