Vi skriver februar 2019, og norsk økonomi går fortsatt på skinner. Det gjelder også de fleste av oss vanlige folk og lønnsmottakere.
Men det er fortsatt en kamp om å få mest mulig ut av de lønnskronene vi har. Endringer i rentenivåene kan for eksempel få katastrofale følger for lommeboka di, og du bør i så fall innrette deg deretter.
De viktigste økonomiske forandringene for deg som privatperson er følgende: 
Du som har en marginal økonomi med mye lån, er selvfølgelig også mer utsatt enn andre.
Før vi utdyper hvorfor vi tror den går opp, må vi poengtere at eksperter er helt håpløse til å forutse endringer i rentemarkedet. Feilprosenten er svært stor også blant de som burde ha greie på det. Det er derfor det til tider kommer såkalte krakk.
Når vi likevel tar sjansen på å komme med dette stalltipset, er det fordi Norges Bank allerede har annonsert to rentehopp i løpet av året.
Mange har ment at den lave renten vi har levd godt med i flere år, er unaturlig, og at vi må forvente stigning også i årene som kommer. I boliglånforskriften anbefaler myndighetene at bankene legger inn en mulig renteoppgang på 5 % når de kredittvurderer lånsøkere.
Spekulasjon om renteoppgang har betydning for om du bør binde renta på boliglånet og studielånet.
Tilbake til det spørsmålet som er stilt ovenfor; hvor mye stiger renta i løpet av 2019?
Det blir ganske sikkert et rentepåslag i styringsrenta med 0,25 prosentpoeng allerede i mars. Det andre rentehoppet vil komme i september, og vil antakelig også være på 0,25 %. Ettersom bankene, inkludert Statens Lånekasse for utdanning, vil følge med tilsvarende økninger, vil altså også du få en årlig ekstrakostnad på 5 000 kroner årlig per million kroner du skylder.
Nå er imidlertid ikke den andre renteøkningen like sikker som den i mars. Luksusfelleøkonomen Hallgeir Kvadsheim sier for eksempel i podcasten Pengerådet at han tror den blir avlyst, og at renten vil stabilisere seg på samme nivå ut året.
Stigende boligpriser har historisk sett munnet i en boble med kunstig høye priser. Bobla sprekker, og prisene ramler ned til en brøkdel av det de var.
Pessimistene har uten unntak varslet dommedag for boligmarked hvert bidige år siden de begynte å stige igjen etter at den forrige bobla sprakk på begynnelsen av 1990-tallet. Noen har i tillitt til dette utsatt boligkjøpet gang på gang, eller enn dog spekulert i å selge boligen sin for å kjøpe seg inn i markedet igjen etter det forventede prisfallet. Ingen av delene har lønt seg fram til nå.
I et stabilt arbeidsmarked slik vi har i Norge for tida, er det lite sannsynlig at det vil skje i 2019.
Boligprisveksten stoppet i praksis opp i 2016. Senere har det vært mindre justeringer. Myndighetene søker å sette grenser for bankenes utlån blant annet gjennom den nevnte boliglånforskriften, som har økt kravet om egenkapital ved kjøp og krav om strengere kredittvurderinger.
Det er også klart at en renteøkning kan føre til mindre etterspørsel. Men på den annen side er folks kjøpekraft fremdeles veldig god. Unge ønsker egen bolig, og som investering synes det trygt selv om man må ta opp høye lån. Det skjerpede kravet om høyere egenkapital legger en demper på kjøperne, men mange løser det med hjelp fra foreldrene eller tar rett og slett opp et forbrukslån.
Vi forventer derfor ingen store utslag den ene eller andre veien. Kjøp av egen bolig vil fremdeles være en god investering. Som spekulasjonsobjekt er det kanskje mer tvilsomt.
Det har vært stort fokus på personer og husholdninger med gjelds- eller betalingsproblemer. Det har vært hevdet at en av årsakene til at folk kommer i vanskeligheter, er at det har vært for lett å få forbrukslån eller annen kreditt.
I løpet av året skal det etterlengtede Gjeldsregisteret på plass. Formålet med det er at alle som gir deg forbrukslån eller annen kreditt må melde det inn til registeret. Det som finnes tilgjengelig om din gjeldssituasjon i dag, baserer seg på fjorårets likningstall. Du kan rekke å søke mange lån i løpet av et år.
Alle kredittinstitusjoner krever imidlertid allerede i dag at du opplyser om at gjeld du har når du søker lån. Ved bruk av gjeldsregisteret vil disse opplysningene kunne kontrolleres. Forhåpentligvis vil dette kunne føre til at det blir gitt mindre uberettiget kreditt og at færre kommer i gjeldsproblemer.
Det kommer stadig også flere initiativ for å begrense markedsføring av lånene. Utover det synes det ikke som det blir spesielt vanskeligere for folk med vanlig økonomi å forbrukslån eller kreditt når de har et berettiget behov for det.
Et annet fokus her har vært de høye inkassosalærene, spesielt på mindre krav. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kostnader som kan belastes skyldneren ved inndrivelse av pengekrav. Til og med inkassobyråene selv, har påpekt dette. Dette er noe som er til utredning i departementene, men det er ingen konkrete initiativ for å endre på disse.
Dette var våre vage forutsigelser for din økonomi i 2019, og de behøver slett ikke å slå til. Vi ønsker deg et fortsatt godt år for deg og din lommebok, og husk at du alltid kan sammenlikne markedets beste og dårligste tilbud av boliglån, forbrukslån og kredittkort på Norsk Kreditt.
Og strømprisene? Avhenger av været.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
