Ja, det er fortsatt mulig å stampe verdisakene dine til fordel for et kortsiktig lån. «Stampen» holder fortsatt til i Prinsens gate i Oslo, som den eneste gjenværende i sitt slag. Det offisielle navnet er Lånekontoret, og det er under administrasjon av Nordea.
Du slipper å fylle ut mange søknadsskjemaer, dokumentere inntekt og bli kredittvurdert, men vær oppmerksom: De gamle reglene gjelder ennå. Betaler du ikke tilbake det du har lånt, blir det du har pantsatt solgt på tvangsauksjon.
Men er lånekontoret en anakronisme? Er det avleggs å spasere ned til et fysisk kontor og legge igjen arvesølvet ditt for å ha penger til trygda kommer, eller fyller det en funksjon også i dag? Alternativet ditt til kortsiktige lån, er naturligvis smålån hos aktører som Klikklån og Ferratum for eksempel.
Du lurer kanskje også hvordan du går fram hvis du har tenkt å pantsette noe? Vi skal se litt nærmere på dette. Men først litt om de juridiske grunnlaget og «Stampens» historie.
Forholdet reguleres i pantelovens kapittel om håndpant. Det innebærer at långiver faktisk besitter panteobjektet, altså det du har stilt i sikkerhet for lånet, fram til du har betalt det fullt ut. Gjenstanden kan også være innelåst i et rom som långiveren har nøkkel til.
Dette er i motsetning til for eksempel et billån med salgspant. Som låntaker disponerer du bilen, men det er visse restriksjoner for videresalg.
I dag brukes dette regelverket ofte for håndpant i dokumenter. Det er for eksempel vanlig at boligbyggelaget eller borettslagslaget har kontroll på adkomstdokumentene til boligen.
Men en gang i tida var det altså ikke så uvanlig at det pantsetteren måtte avgi personlige eiendeler som klær eller smykker for å avhjelpe en vanskelig økonomisk situasjon.
Etablering av lånekontorer i Norge på slutten av 1800-tallet var en reaksjon på ågerkarl-virksomheten. I de dager var det ikke banker som gå forbrukslån på kortvarig basis. Hertil var ikke de sosiale ordningene så veldig utbygd. Det ga rom for bemidlede enkeltpersoner til å låne ut penger til svært ublu rente.
Et sosialt aspekt ved ordningen var også at overskuddet ved virksomheten skulle gå til veldedige formål.
Ellers var det ikke alltid forbundet med verdighet å «gå til onkel å stampe», som det het. Det var selvfølgelig folk med verdier som kunne benytte seg av tilbudet, men å måtte legge fra seg vinterfrakken for å få noen hardt tiltrengte midler var ikke en udelt fornøyelse.
Eneste muligheten som fortsatt eksisterer i Norge er altså i Prinsens gate i Oslo. Du er nødt til å ta med deg pantet fysisk til dette kontoret, og trekke en kølapp. Normalt foretar de en verdivurdering på stedet, men kan også be om at du skaffer en profesjonell verdivurdering fra en ekspert. Da får du låne mellom 10 og 15 % av gjenstandens verdi.
Av det som pantsettes oftest, er rent gull. Det utgjør hele 80 % av tilfellene. Ellers kan det også gå i sølv, klokker, kunst og bunader.
For et gram rent gull, får du låne 230 kroner.
Den løpende renten er 3 % per måned for lånebeløp over 10 000 kroner, og 3,35 % for lavere beløp. I tillegg kommer det et gebyr per låneperiode som varierer fra kr 30 til kr 500. avhengig av hvor mye du låner.
En låneperiode beregnes til 4 måneder. Du kan forlenge lånet, men da må du betale nytt gebyr.
Hvis du ikke betaler, vil du få beskjed om at pantegjenstanden vil bli solgt på tvangssalg. Det foregår som en auksjon. Det er dermed ikke sikkert at den blir solgt for like mye som den er verdt. Du vil få tilbake det som er igjen etter at den er solgt, men det skjer ikke automatisk. Hvis du ikke kommer og innkasserer det, vil det i henhold til statuttene blir gitt til veldedig formål.
Ifølge Lånekontoret blir 97 % av gjenstandene innløst, så det er bare en liten del som går til tvangssalg.
I prinsippet er det hvem som helst som kunne trenge en ekstra slant.
Men det er to grupper som skiller seg ut. Det er pensjonister som har det litt knapt når det er en stund siden siste utbetaling. De kommer og panter på slutten av måneden, og innfrir når pensjonen kommer.
Litt overraskende er det kanskje at det er mange innvandrere som bruker Lånekontoret. I mange land er det nemlig ikke uvanlig å sikre verdiene sine i gull i stedet for i banken. Av den grunn er de i besittelse av midler, men mangler kontanter. Et kortsiktig behov dekkes derfor med et pantelån.
Det kan jo være noe spennende å se eller noen gode kjøp. Auksjonen foregår på nettet. Du må registrere deg på Lånekontorets sider og være over 18 år for å delta.
Bud du avgir på nettet er bindende. Vinner du, må du betale. Innfrir du ikke, vil tilgangen din bli stengt. Beløpet overføres med bankaxept. Gjenstanden vil bli sendt deg med Norgespakke, med mindre den ikke egner seg så godt for frakt. Gjelder det for eksempel en gitar eller en annen delikat gjenstand, må du avtale levering spesielt med Lånekontoret.
Gjenstander som selges på tvangsselges, selges «som de er». Det betyr at det er begrenset klageadgang for mangler.
Hvis vi ser på den løpende renten og gebyrene, er det forholdsvis kostbare lån det er snakk om. Normalt vil det falle rimeligere å bruke kredittkortet eller ta opp et smålån.
Hvis det er noe som betyr noe for deg du pantsetter, risikerer du også å miste det dersom du ikke klarer å betale. Det er ikke fritt for at enkelte har angret bitterlig over arvestykker som har forsvunnet ut av slekten på den måten opp i gjennom årene.
Men hvis du er avstengt fra kreditt andre steder, kan dette kanskje være eneste muligheten. På den annen side, dersom det gått så langt har du kanskje større problemer enn et forbigående behov for kontanter.
Husk det er mulig å be om utsettelse på regninger. De fleste kreditorer setter pris på at du tar kontakt, og kan være behjelpelige med å utsette forfallsdato eller dele opp betalingen.
Har du tilbakevendende betalingsproblemer, bør du kanskje se etter andre løsninger enn å ta opp flere lån. Det er mulig å få hjelp til å forhandle med kreditorene sine for eksempel fra gjeldsrådgiver i NAV eller i kommunen.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
