Pensjonssparing kan fremstå som både komplisert, kjedelig og virkelighetsfjernt, ikke minst når det fortsatt er flere tiår igjen til pensjonsdagen. Imidlertid er det å spare til pensjonen noe av det viktigste du kan gjøre for å legge til rette for en behagelig tilværelse som pensjonist.
Det er selvfølgelig mye usikkerhet knyttet til pensjonsutbetalinger som skjer i fremtiden, men det vil definitivt ikke være mulig å leve et luksusliv basert på den grunnleggende pensjonen fra folketrygden.
Begreper som fattigdom og lav levestandard er per definisjon relative, Norge er et svært rikt land sammenlignet med resten av verden. Selv i Norge forekommer det åpenbart at eldre ikke får den pleien de trenger, men det offentlige har i utgangspunktet støtteordninger som skal legge til rette for at alle har tak over hodet og mat på bordet. Selv om det kan være nødvendig med et smålån ved uventede utgifter, vil regnestykket gå opp over tid.
Derfor er det heller det mer utvidede økonomiske handlingsrommet som vi tenker på når det gjelder at mange vil få en kjedelig overraskelse når lønnsutbetalinger blir erstattet med pensjon. Drømmer du om å reise jorden rundt som pensjonist? Vil du ha mulighet å opprettholde det samme aktivitetsnivået når det gjelder hobbyer, fritidsaktiviteter, restaurantbesøk og mye mer? Da vil pensjonsutbetalingene fra det offentlige nesten helt sikkert ikke strekke til.
Det er fort gjort å se for seg at overgangen fra lønn til pensjon på inntektssiden er den eneste endringen når du blir pensjonist, men det er viktig å se på det hele bildet:
Det vil være store individuelle forskjeller, sørg for å tenke over hvordan du egentlig vil at pensjonisttilværelsen din skal se ut.
Pensjonsutbetalingene fra det offentlige utgjør selve grunnfjellet i den samlede pensjonsmiksen. Alderspensjonen fra folketrygden bygger på et system for opptjening, der 18,1 % av lønn opptil nesten 800 000 settes av til pensjon. Denne opptjeningene fortsetter frem til du fyller 75 år.
Videre vil pensjonen også påvirkes av såkalt levealdersjustering. Det betyr at beløpet som betales ut tilpasses etter forventet levealder til det årskullet som du tilhører. Dessuten er det per 2023 mulig å ta ut alderspensjon med start mellom 62 og 75 år. Jo tidligere du begynner å ta ut pensjon, desto lavere vil den månedlige utbetalingen være.
Hva betyr da alt dette helt konkret? Det aller beste er å ta en titt på pensjonskalkulatoren hos NAV, der du vil kunne beregne forventet pensjon basert på akkurat dine forutsetninger. I stort vil du som regel få et sted mellom 36-50 % av lønn i alderspensjon. Dessuten er det viktig å være klar over at denne andelen kan være betydelig lavere ved svært høy lønn, i og med at det ikke opptjenes alderspensjon over 7,1 G.
Hvis alderspensjonen fra NAV er basisen i pensjonsutbetalingen, vil såkalt tjenestepensjon være det neste laget som bygger på med noen ekstra kroner. Denne ytelsen kommer fra arbeidsgiver, enten i form av en privat bedrift eller en virksomhet i offentlig sektor.
Samlet vil alderspensjon og tjenestepensjon utgjøre et sted mellom 45-66 % av lønn. Her vil det likevel være store forskjeller, og så mye som 66 % vil være svært uvanlig i fremtiden.
Hvis alderspensjon og de mange ordningene for tjenestepensjon fremstår uoversiktlige, så er privat pensjonssparing heldigvis noe enklere å forstå. I stort dreier det seg nemlig om «vanlig» sparing, da det per 2023 ikke finnes noen veldig gunstige ordninger for spesifikke spareprodukter.
For privatpersoner er Individuell pensjonssparing (IPS) det mest aktuelle spareproduktet som er laget spesifikt for sparing til pensjon. Samtidig er fordelene relativt begrensede, gitt at pengene også er bundet til du fyller 62 år.
Per 2023 er det mulig å spare opptil 15 000 kr per år i IPS, og du vil få fradrag for beløpet i alminnelig inntekt. Det betyr for så vidt at du betaler noe mindre skatt her og nå, men det er likevel bare snakk om utsatt skatt. Det kan gi en liten fordel når det gjelder investert kapital og avkastning, men det er altså ikke snakk om en ordning på linje med for eksempel BSU.
I og med at IPS ikke har noen eksepsjonelle fordeler, er det også mange banker som fronter sparing i vanlige aksjer og fond som et like godt alternativ. Noen tilbyr også «pensjonskonto» eller lignende, som ofte bare er en pakke med fond tilpasset aldersprofilen.
Ordinær sparing i fond eller enkeltaksjer kan være et gunstig alternativ, i og med at avkastningen i aksjemarkedet over tid har vært høyere enn risikofri rente. Samtidig er det viktig å være klar over risikoen for nedgang i aksjemarkedet, det gjelder særlig når det begynner å nærme seg tid for utbetaling.
Husk også på at oppspart kapital i obligatorisk tjenestepensjon ofte er investert i en kombinasjon av aksje- og rentefond. Noen vektes om automatisk i takt med at du blir eldre, men det er uansett viktig å følge med på hele porteføljen.
Hvis du ikke ønsker å plassere all sparekapital i aksjer og fond, finnes det også noen alternative investeringer som kan være aktuelle:
På et noe mer filosofisk plan er det også mulig å se på investering i utdanning og egen helse som en indirekte form for pensjonssparing, gitt at slike faktorer kan ha stor innvirkning på både inntekts- og kostnadssiden som pensjonist. Det er likevel et stykke utenfor temaet denne artikkelen dreier seg om.
For de aller fleste vil pensjonssparing være den spareformen som har aller lengst tidsperspektiv, gitt at utbetalingene forhåpentligvis skal vare livet ut. Det har noen viktige konsekvenser:
Å spare til pensjon er et tema som alle må ha et forhold til, men det er lett å utsette konkrete tiltak til det er for sent. Det kan føre til at pensjonisttilværelsen ikke blir helt sånn som du hadde tenkt deg. Heldigvis trenger pensjonssparing verken å være komplisert eller dyrt.
Først må du danne deg et bilde av hvilken alderspensjon du vil få fra det offentlige, og hvordan tjenestepensjonen kompletterer den. Pass på å ha fokus på pensjonsbetingelser når du forhandler lønn eller skifter arbeidsgiver. Ha også et aktivt forhold til hvordan kapital i OTP og tilsvarende ordninger er investert.
Når du har god kontroll over utbetalinger fra det offentlige, og pensjonssparing for arbeidsgiver, bør du vurdere en fast privat pensjonssparing. For de aller fleste vil det være mer enn godt nok å velge å investere i vanlige aksje- og rentefond. Prioriter fond med så lave gebyrer som mulig, da avgiftsnivået har mye å si over tid.
Å spare i vanlige fond gir en høy grad av fleksibilitet, da pengene ikke er bundet til pensjon. Det stiller selvfølgelig også krav til disiplin, det er viktig at kapitalen virkelig er øremerket til pensjon. Hold sparepengene godt adskilt fra nedbetaling på kredittkort og daglig forbruk. Samtidig kan det også være mer oversiktlig å ha den private pensjonssparingen sammen med annen sparing, i mange tilfeller vil formålet med sparingen til syvende og sist være det samme:
En slik tilnærming til pensjonssparing, der den voksende pensjonskapitalen representerer opplevelser i fremtiden, vil forhåpentligvis kunne gjøre sparingen mer lystbetont. Hvis du ikke allerede har tatt kontroll over pensjonen din – se på mulighetene allerede i dag.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
