Privatøkonomiske beslutninger dreier seg nesten alltid om å optimalisere bruken av endelige ressurser. De aller fleste norske husholdninger får en begrenset mengde penger inn på konto hver måned, og disse midlene skal dekke alt fra boliglån og strøm til ferier og fritidsaktiviteter. Da er god oversikt, styring og kontroll avgjørende, slik at du faktisk får mest mulig verdi fra pengene. Et enkelt husholdningsbudsjett kan være et uvurderlig verktøy når du skal planlegge og følge opp egen økonomi.
Ordet budsjett kan være skremmende i seg selv, det er lett å se for seg kompliserte regnestykker, vanskelige begreper og lange tabeller. For bedrifter og offentlige myndigheter finnes det ofte interne formkrav til et budsjett, men for en privatperson er friheten stor. Å lage et budsjett betyr egentlig bare å lage en plan, et overslag eller en prognose over fremtidige inntekter og utgifter. Et budsjett trenger ikke å være komplisert, det må heller omvendt være så enkelt at du kan bruke det i hverdagen.
Hvis du vil danne deg et bilde av hvilke poster som ofte er inkludert i et husholdningsbudsjett, kan du ta en titt på det såkalte referansebudsjettet, som utvikles av Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Ikke bli overveldet av mange kategorier og tall, det er selvfølgelig ikke nødvendig å velge samme detaljnivå som SIFO. Imidlertid kan referansebudsjettet være et nyttig verktøy, også når du skal vurdere om den egne husholdningens forbruksmønster er fornuftig.
Gitt at et budsjett er plan med forventede fremtidige inntekter og utgifter, er det logisk å begynne med inntektssiden. Da vet du hva husholdningen har tilgjengelig, og du kan sette opp et budsjett som er i balanse, det vil si at utgiftene ikke er høyere enn inntektene.
Inntekter er helt enkelt penger som husholdningen får inn på konto. Ordinær lønn og eventuell pensjon er de viktigste kategoriene, men det finnes også mange andre mulige inntekter:
Mange vil likevel velge å holde passiv inntekt fra investeringer, for eksempel utbytter fra aksjer, utenfor det vanlige husholdningsbudsjettet. Husk på at inntektene i budsjettet skal være penger som du forventer å få utbetalt hver måned i overskuelig fremtid. Det er viktig å være realistisk, samtidig som du også får med alle inntekter – inkludert for eksempel barnetrygd som nevnt over.
For de aller fleste av oss er det ikke mulig å påvirke inntektssiden i betydelig grad på kort sikt, selv om det selvfølgelig kan være mulig for eksempel å jobbe overtid eller ta en ekstra deltidsjobb. Derfor er det også vanligvis viktigst å ha fokus på utgiftssiden, som vi kommer til nå.
Skillet mellom faste og variable utgifter eller kostander er sentralt innen bedriftsøkonomi, og det er lurt å ha et forhold til denne todelingen også når det gjelder privatøkonomi. Faste kostnader dreier seg helt enkelt om de pengene som du MÅ betale hver måned, og som du i liten grad kan påvirke fra måned til måned. Det betyr ikke at de er umulige å påvirke, på lang sikt er praktisk talt alle utgifter variable. Følgende kategorier regnes vanligvis som faste:
Det finnes ikke noe helt klart skille mellom faste og variable utgifter, det er for eksempel mulig å argumentere for at kostnader til mat kan ses på som en fast utgift. På en måte er det slik, da det ikke er mulig å klare seg uten mat en måned, men samtidig har du relativt stor kontroll over hvor mye penger du bruker på mat. For mange husholdninger vil det være teknisk mulig å halvere matkostnadene en gitt måned ved bare å spise svært rimelig mat, men det er ikke mulig å halvere kostnadene for boliglånet på samme måte.
Ikke bruk for mye tid på å tenke over hvorvidt en utgift er fast eller variabel, det finnes ingen fasitsvar. Dessuten kan du alltid flytte kostnadsposten senere hvis du vil.
I bedriftsøkonomisk analyse og budsjettering er variable kostnader de som påvirkes direkte av produksjonsvolumet, for eksempel kostnader til materialer og direkte drift av en maskin. For en husholdning dreier det seg om det brede spekteret av store og små utgifter som oppstår i løpet av en vanlig måned:
Disse kostnadsgruppene spenner over svært forskjellige områder, men de har en ting til felles: det er mulig å påvirke de i relativt stor grad. For eksempel vil de fleste husholdninger kunne innføre et «kjøpestopp» på både møbler, ferier og klær – uten at det går ut over hverdagen i særlig stor grad.
Å jobbe seg igjennom de variable utgiftene er et av de viktigste trinnene i arbeidet med et husholdningsbudsjett. Å liste opp de faste utgiftene er relativt greit, men å velge en ramme for ulike variable utgifter kan føre til tøffe avgjørelser. Det vil svi å kutte den ekstra storbyturen, men kanskje er det ikke rom til den i budsjettet?
De fleste deltakere i det populære TV-programmet «Luksusfellen» har to ting til felles: de har relativt høye inntekter, og de har mistet oversikten over utgiftene. Det er mulig å trekke noen nyttige konklusjoner fra disse eksemplene.
Bedre oversikt over kostnadsbasen leder også til at du kan iverksette tiltak. For eksempel kan refinansiering av gjeld være et alternativ hvis gjeldskostnadene er høye.
Du har satt opp et husholdningsbudsjett med alle inntekter og utgifter, og du har kanskje også delt det inn i både månedsbudsjett og ukebudsjett. Det er vel og bra, men hva skjer videre?
Det er viktig å se på budsjettet som et levende dokument, som skal fungere som et verktøy for å ta gode økonomiske avgjørelser. Husk på at du ikke har noen sjef som tvinger deg til å sette opp et budsjett for avdelingen eller forretningsområdet, budsjettet har bare verdi hvis du bruker det. Det betyr at du kan bruke budsjettet som et styringsverktøy både før, i løpet av og etter en periode:
Husholdningsbudsjettets hovedfunksjon er å være et verktøy og et hjelpemiddel, som skal gjøre det enklere å følge opp egen økonomi. I bedriftssammenheng er et av hovedformålene til et budsjett å være et hjelpemiddel for å nå bedriftens mål, slik at de ikke bare forblir vage drømmer eller visjoner.
Det kan være motiverende å tenke på budsjettet som et hjelpemiddel på veien mot et mål, også når det gjelder privatøkonomien. Det er ingen som tvinger deg til å lage et budsjett, og det er ingen som vill ha tatt seg tid til å lage og følge opp et budsjett hvis det ikke ga noen effekt. Et godt budsjett skal være noe positivt, i og med at det er en hjelp på veien mot et mål.
Kanskje er det målet en jorden rundt-reise, eller kanskje bare å ha en solid økonomisk buffer som gir trygghet i hverdagen? Hovedpoenget er at god kontroll og økonomisk oversikt, noe som du kan oppnå ved å bruke et husholdningsbudsjett, er et avgjørende skritt på veien mot å gjøre målet til virkelighet.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
