Innfrielse av gjeld før tiden er normalt en god ting for økonomien. Men hvor mye kan du spare? Hvordan gjør du det? Lønner det seg å innfri lånet med en refinansiering? Vi skal se nærmere på disse spørsmålene. Det er også spesielle regler for fastrentelån du bør kjenne til.
Den store dagen er kommet når du betaler ditt siste avdrag på det store lånet. Etter mange års slit, er du blitt gjeldfri. Men det er altså intet hinder å betale ned raskere enn avtalt hvis du har mulighet til det.
De fleste nøkterne rådgivere sier at den beste investeringen du gjør, er å betale ned på gjeld. Og aller mest lønner det seg å betale ned gjeld med høy rente, som kredittkortgjeld eller forbrukslån.
Hvis du får tilgang til større pengesummer gjennom for eksempel en lottogevinst eller arv, bør du derfor bruke dem til å innfri de lånene du har.
Har du flere mindre gjeldsposter, bør du refinansiere dette. Det vil vi komme tilbake til senere i artikkelen, men nedenfor henviser vi til noen alternativer.
Har du pengene er det ikke vanskelig. Du betaler inn på den samme kontoen du ellers betjener det aktuelle lånet eller gjeldsposten.
Vi anbefaler imidlertid at du først kontakter långiveren, på e-post eller ved å ta en telefon, og får oppgitt innfrielsessummen per en bestemt dato, for eksempel 1. februar.
Ettersom renter løper daglig, kan saldoen være noen kroner høyere enn det som framgår av siste saldooppgave. Hvis det står igjen et irriterende restbeløp, må du betale inn det etterpå for endelig å få avsluttet forholdet.
Etter dette skal långiver ordne alt det praktiske som retur av gjeldsbrev og sletting av pant.
Enkelt sagt utgjør besparelsen summen av alle framtidige renter og gebyrer. Har du den opprinnelige betalingsplanen kan du lett se hvor mye som gjenstår.
Du kan også bruke en lånekalkulator du finner på Internett. Legg inn restsaldo og den effektive renten som er oppgitt av långiver. Effektiv rente inkluderer også gebyrkostnader på lånet.
La oss si du fortsatt skylder 45 000 kroner på et forbrukslån du tok opp til kjøp av bruktbil i fjor. Effektiv rente er 16.5 % og gjenstående tilbakebetalingstid er 4 år. Hadde du fortsatt å betale på dette etter planen vil du etter en slik beregning totalt betale 64 757,87 kroner. Det blir altså en besparelse på nesten 20 000 kroner!
Dette kaller på en feiring. Den skal selvfølgelig være nøktern. Ikke gå bananas ved å bruke hele beløpet på en helg. Bestill heller en stor bløtkake fra Baker Hansen. Be dem skrive «Gjeldfri» med store bokstaver på toppen, og ikke spare på konditorfargen.
Er ikke pengene tilstrekkelige til å betale ned all gjelden du har, er regelen at du betaler de «dyreste» lånene først. Du må derfor lage en oversikt over rentesatsene på de forskjellige postene. I alminnelighet vil en prioritert nedbetalingsliste basert på rente se slik ut:
Detter er grovsorteringen. Du må sjekke dine individuelle betingelser på hver enkelt post.
Noen forbehold:
Les også: Slik bør du nedbetale gjelden
Du kan også ta opp lån for å innfri annen gjeld. Det er selvfølgelig en forutsetning at du får bedre betingelser på det nye lånet enn de eller det lån du betaler ut.
Det er gjerne to alternativer; refinansieringslån med pant i bolig eller refinansiering med forbrukslån.
Det første er det beste. Det er også låneinstitusjoner som godtar å gi deg lån selv om du har betalingsanmerkninger dersom du kan tilby god sikkerhet i bolig.
Kan du ikke det, kan det fortsatt lønne seg å ta opp forbrukslån for å refinansiere eller samle gjelden. Mange små lån vil normalt koste mye mer enn et stort. Du vil imidlertid neppe få godkjent et forbrukslån når du har betalingsanmerkning.
Besparelsen på innfrielse ved refinansiering er ganske enkelt differansen av kostnadene på den gamle gjelden og kostnaden på det nye lånet.
Hvis du får et nytt lån på 45 000,- som nevnt ovenfor med 9 % rente og samme tilbakebetalingstid, vil totalkostnaden ifølge lånekalkulatoren utgjøre kr 55 588,45. Du sparer altså rundt 9 000 kroner.
Fortsatt grunn til å feire. Kjøp wienerbrød til alle på jobben. Og med pant i bolig, vil du kunne oppnå enda bedre rente.
Fastrente betyr at du avtaler å binde renta et visst antall år. Det er vanlig at bankene tilbyr dette ved opptak av boliglån. Det tilbys også av Statens Lånekasse for Utdanning. Det vanlige er en bindingstid på 3, 5 eller av og til 10 år.
Fastrente er noe høyere enn den aktuelle flytende renta. Fordelen med fastrente er at du som låntaker vet akkurat hva du må betale i bindingsperioden.
Hvis ikke økonomien din tåler et rentehopp på 3-5 %, kan dette være fornuftig. Men dersom renta i stedet synker, må du derimot betale betraktelig mer enn de med flytende rente. Dagens boliglånrente er imidlertid historisk lav og vil neppe reduseres ytterligere.
Hvis du vil innfri et fastrentelån før bindingstiden er over, vil banken beregne overkurs eller underkurs. Hvis markedsrenta er lavere enn fastrenta, må du betale overkurs for den resterende bindingsperioden.
Omvendt vil banken godtgjøre deg hvis det er underkurs, altså at markedsrenta har steget siden rentebindingsavtalen ble inngått.
Dette eliminer fordelen du kunne fått ved en refinansiering. På begynnelsen av 1990-tallet var det mange som ønske å komme ut av ufordelaktige rentebindingsavtaler. De bandt renta si da den var historisk høy, men måtte betale prisen hvis de ville ut av avtalen.
Ekstra nedbetaling av fastrentelån anbefales kun hvis formålet er å bli helt gjeldfri. Du vil ikke tjene noe på førtidig innfrielse i slike tilfeller.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
