Halal-lån er et ord som man blant annet hører om i media fra tid til annen. Men hva er det egentlig?
Med ordet halal forstår vi det som forbundet med islam. Typisk i forbindelse med mat eller tilbereding av mat. Koranen uttrykker imidlertid også et forbud mot å gi rentebærende lån, slik mange tolker den.
Et halal-lån vil derfor være et lån hvor låntaker ikke betaler rente. Andre betegnelser på dette er sharia-lån eller islamsk finans. Noen bruker også begrepet «etisk lån». I media omtales det stort sett som halal-lån, mens en forskningsinstitusjon som Civita har valgt å kalle det islamsk finans.
Det er åpenbart at renteforbudet vil skape problemer for en troende muslim å tilpasse seg i et samfunn hvor blant annet rentebærende boliglån og studielån er en så grunnleggende del av tilværelsen som i Norge. Men kommer man utenom med dette halal-lånet?
Før vi går videre, la oss slå fast med en gang: et halal-lån er ikke gratis, selv om det formelt ikke beregnes rente.
Det vil selvfølgelig ikke være noe godt forretningskonsept å låne ut penger uten å få noe igjen for det. Ettersom det koster så mye som det gjør å kjøpe bolig i dag, vil det også være de færreste privatpersoner som kan stable på beina nok til å låne ut så mye penger rentefritt, enndog til den nærmeste familien.
Et halal-lån slik det beskrives etter de konsepter vi kjenner i dag, er at finansinstitusjon først kjøper og overtar boligen. De vil da avtale en annen og høyere pris til «låntakeren» som overtar selve eiendomsretten på et senere tidspunkt.
I mellomtiden må låntakeren betale husleie eller rentefrie avdrag inntil den avtalte summen er nedbetalt. Han betaler altså ikke renter, men kjøper boligen til en høyere pris.
Det er spørsmål som selvfølgelig er av interesse for personer som vil vurdere et slikt tilbud også av ikke-religiøse grunner.
Det vet vi ikke med sikkerhet, ettersom det foreløpig ikke er noen finansinstitusjoner i Norge som tilbyr det.
Men som et særprodukt vil totalkostnadene ganske sikkert bli høyere enn med et normalt rentebærende lån. Banken vil også ha administrasjonsarbeid med eierforholdet.
Endelig blir produktet fordyret spesielt på selveierboliger hvor det beregnes dokumentavgift til staten på eiendomsoverdragelser. Den utgjør 2,5 % av boligens markedsverdi, og må altså betales dobbelt opp fordi boligen skifter eier to ganger.
Låntakeren vil heller ikke få skattefradraget for betaling av renter. Det vil selvfølgelig også ha betydning når vi beregner en prisdifferanse her.
Med en muslimsk befolkning estimert til rundt 150 000 personer skulle man anta det.
Idéen er ikke ukjent for norske finansinstitusjoner. Allerede i 2007 foretok DnB en undersøkelse om det. Den gang kom de til den konklusjonen om at det ikke var tilstrekkelig interesse. En innvending som har vært reist i etterkant, er at undersøkelsen ble foretatt blant DnBs egne kunder. Det vil si personer som allerede ved sitt kundeforhold i banken hadde akseptert rentebærende produkter.
I januar 2017 lanserte Storebrand Bank i all hemmelighet en nettside med adressen etisklån.no med det formål å lodde interessen. Det avstedkom omtaler i media og rundt 300 henvendelser om produktet. Det er foreløpig ikke tatt videre.
Det arbeidet som ellers er gjort rundt dette, er en undersøkelse i regi av tankesmien Civita, under ledelse av professor Torkel Brekke i 2016. Det resulterte i et notat.
I det kunne vi blant annet lese at rundt 70 % av de muslimske respondentene erklærte seg enig i utsagnet «Vanlige banker tilbyr lån med renter som er helt forbudt i islam».
Notatet munner ut i en oppfordring til norske myndigheter om å tilpasse lovverket til slike finansieringsmuligheter (som for eksempel det at dokumentavgiften skal betales to ganger), og til norske banker om fortløpende å vurdere det forretningsmessige grunnlaget for islamsk finans. Det vises til en stadig voksende potensiell kundegruppe i Norge og mulige kunder i utlandet.
I en muslimske verden har disse lånene eksistert en stund. De fikk en rask utvikling etter oppsvinget i økonomien for en rekke arabiske land etter oljekrisen i 1973. I land som Malaysia, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait og Qatar utgjør de 20-50 % av det totale finansmarkedet.
Islamsk finans regnes for å være en økonomi i vekst, og en del europeiske land jobber med lovverkene sine for å gjøre det mulig for slike finansinstitusjoner å etablere seg.
I den norske oversettelsen av koranen står følgende: «De som lever av rente skal stå fram lik en som Satan har slått med sin berøring. Dette fordi de hevder handel er som utbytte! Men gud tillater handel og forbyr rente».
Tankegangen er at den som må låne penger er i en nødssituasjon, og det er umoralsk å berike seg andres nød.
Det umoralske i det å tjene penger på renter er for øvrig ikke enestående for islam. Det kan gjøres liknende utledninger fra blant annet bibelen.
Det er imidlertid ulike forståelser av skriften på dette punktet. Viser ordet «riba» i originalutgaven til renter i sin alminnelighet, eller det vi på norsk som forstår som ågerrenter, altså urimelig høye renter?
Hvis man heller til den sistnevnte tolkningen, vil det jo heller ikke være et like stort problem å oppta et lån i Norge. Ågerrenter blir også fordømt flere steder i bibelen, og var også lenge forbudt etter norsk lov. Den såkalte ågerparagrafen ble imidlertid opphevet i 2015.
Ordningen har møtt skepsis også blant muslimske grupper. Det går selvfølgelig på at dette kun er en omgåelse av renteforbudet. I realiteten koster det uansett penger å låne penger, om vi kaller det renter eller noe annet. Her er det kun en teknisk tilpasning til skriftens ord – bokstavelig fortolket.
Det har også vært en kritikk på at de finansinstitusjoner som faktisk har tilbudt halal-lån ikke ellers er videre opptatt av etikk.
Vi syns det er rart at bankene ikke har kommet på banen for å tilby dette produktet. Sånn vi ser det er det grunnlag og potensial for både forretninger og for menneskeverd. Vi skal ha respekt for alle trosamfunn, og selv om vi skal kunne forvente at innvandrere og andre skal tilpasse seg deler av vår kultur, må vi også tilpasse oss der vi kan. Dette er definitivt et av områdene vi kan tilpasse oss på.
I undersøkelser til denne artikkelen, leste vi om flere som velger å leie leiligheter i blant annet Oslo. De ønsker ikke å bo der, og drømmer om sitt eget hus for seg og sin familie. For å få til dette må de ha lån. Artikkelforfatter har enormt stor respekt for disse menneskene som holder på sitt og er prinsippfaste i sin tro. Jeg håper og tror de får oppleve at halal-lån i Norge blir tilgjengelig i løpet av de kommende årene.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
