Fleksibelt lån markedsføres som et alternativ til de mer konvensjonelle forbrukslånene. Det dreier seg om rammelån hvor du avgjør hvor mye du vil bruke og hvor fort du skal betale det ned. Du vil med andre ord få mer frihet og flere valgmuligheter.
Vi vil i denne artikkelen ta opp ulike aspekter ved disse fleksible lånene. Vi vil se nærmere på hva de innebærer for deg som låntaker, og de ulike scenarioene som kan komme opp.
For å få fleksible forbrukslån, kan du velge blant annet disse aktørene (link til omtaler):
Med fleksible lån menes både fleksibilitet med tanke på det totale lånebeløp og fleksibilitet med tanke på hvor mye du betaler hver måned.
Det første kommer til uttrykk ved at du innvilges et rammebeløp. Du står fritt til å bruke hele eller bare deler av det. Renten beregnes i henhold til lånets saldo.
Det siste skjer ved at det kreves at du kun betaler et minstebeløp hver måned. Typisk er dette påløpte renter og gebyr. Hvor mye du skal betale i tillegg i avdrag avgjør du selv.
Dette innebærer også automatisk en forskyving i lånets nedbetalingstid. På mange måter kan det forklares godt billedlig med et trappetroll (se bilde).
Alt dette er i motsetning til et ordinært forbrukslån hvor du har en normert nedbetalingstid og et fast beløp du betaler hver måned. Dette kalles også annuitetslån.
Til felles med vanlige forbrukslån har de fleksible lånene at de gis uten krav om sikkerhet i bolig eller andre eiendeler, og at det ikke stilles spesielle betingelser om hva lånet skal brukes til.
Ut fra ovenstående redegjørelse er det altså følgende komponenter som er vesentlige for et fleksibelt lån i sammenlikning med et annuitetslån:
Det spesielle med en låneramme er at du ikke behøver å ta ut hele beløpet, men har det disponibelt hvis du trenger det. Lånebeløpet kan være opp til 500 000 kroner. Har du et prosjekt med litt uforutsigbare kostnader, typisk en oppussing, kan du ta ut penger etter hvert som det skrider fram.
Det er også slik at du gjenvinner kreditten samtidig som du betaler den ned. Har du brukt rammen på for eksempel 50 000 kroner og nedbetalt dette, kan du låne opp på nytt uten å sende ny lånesøknad.
Du velger selv hvor mye mer enn minstebeløpet du vil betale. Overfører du kun minstebeløpet, altså påløpte renter og gebyrer, er det å betrakte som avdragsfrihet. Noen forbrukslån har en delvis fleksibilitet ved at de tilbyr avdragsfrihet en viss periode eller for et visst antall måneder.
Benytter du deg av avdragsfriheten, betyr det selvfølgelig også at du ikke nedbetaler noe på lånet. Denne muligheten bør derfor kun benyttes i perioder med ekstra mange utgifter. I gode måneder bør det prioriteres å betale ned mer enn opprinnelig budsjettert på det fleksible lånet. (Det er dét som er fleksibilitet).
Dette bringer oss over på neste punkt, nedbetalingstiden. Ettersom det er et rammelån, kan det i prinsippet vare til evig tid. Med mindre långiveren har satt en begrensning i sine betingelser. Dette er også den store fellen her. Hvis du ligger og hviler på kredittrammen ved kun å betale minstebeløpet, vil du også bli en evig gjeldsslave.
Som med andre lån, bør også saldoen på et fleksibelt lån betales ned på kortest mulig tid. Den alminnelige regel for gjeldsbetaling er at du betaler ned den dyreste gjelda først. Har fleksilånet høyere rente enn dine øvrige forpliktelser, betaler du ned dette framfor for eksempel å betale ekstra på boliglånet.
Forbrukslån i sin alminnelighet stiller ikke vilkår til bruken. Det gjør heller ikke de fleksible lånene.
Men for din egen del er det selvfølgelig et poeng å vite hva du vil bruke pengene til. Noen formål egner seg bedre enn andre.
Vi har allerede nevnt oppussing. Ved å benytte kreditten etter hvert, slipper du å betale rente for hele beløpet fra start. Dersom du tar opp et vanlig forbrukslån på 100 000 kroner som skal dekke hele jobben, inkludert marginer for ekstrakostnader, betaler du renter på hele beløpet fra dag én.
Nå det gjelder de alminnelige formålene ved forbruksfinansiering som ferie, båtkjøp eller refinansiering av annen gjeld, er det ingen prinsipiell forskjell på fleksible lån og annuitetslån. Da går det mer på ditt behov for avdragsfrihet i perioder.
Det er mange som liker å ha penger disponible i tilfelle uforutsette utgifter. Trenger bilen plutselig en dyr reparasjon, er det hvitevarer som går i stykker eller det er en fuktskade som må utbedres er det godt å ha pengene klare i stedet for å søke nye lån.
Det er det vi kaller en «buffer». Normalt anbefales det at en slik buffer ligger på lønns- eller sparekontoen, men slik er nå ikke verden at det alltid er tilfelle.
Metoden långiver vurderer deg på er den samme. De ser på din betalingsevne og vurderer hvor stort lån de mener det er forsvarlig gi deg. Uten faste inntekter eller med betalingsanmerkninger, vil du neppe få verken det ene eller det andre lånet.
Det er imidlertid en større risiko for långiver å gi et rammelån på ubestemt tid. De ser din økonomiske situasjon og tilbakebetalingsevne er tilfredsstillende i dag, men hva om ti år? Vi snakker fremdeles om lån uten sikkerhet.
Dette bekymringsmomentet fra långiversiden vil nok tilsi en strengere vurdering for et rammelån. Denne risikoen gir også uttrykk i en noe høyere rente.
Fleksibiliteten er for den som har disiplin til å bruke den på riktig måte. For andre kan en rammekreditt være en fristelse til å spe på sine andre inntekter ved å bruke den til forbruk eller betale ned andre løpende forpliktelser som boliglån, strøm og husleie.
På den måten budsjetterer man med et månedlig underskudd som akkumuleres fram til kredittgrensen eller rammen er nådd. Når man ikke lenger har denne potten å ta av, vil betalingene stoppe opp og korthuset ramle sammen.
Og betaler du kun renter, vil du sitte med lånet på livstid.
Les mer om hvordan du håndterer betalingsproblemer her.
Det er nærliggende å sammenlikne et fleksibelt lån med et kredittkort. I begge tilfeller snakker vi om en kredittramme og muligheter for fleksibel nedbetaling.
En fleksibelt lån har imidlertid som regel noe lavere rente. Kredittkort har på den annen side rentefri betalingsutsettelse fram til neste fakturadato.
En kontokreditt knyttet til din vanlige lønnskonto er også noe du kan velge om du vil bruke eller ikke. Størrelsen på denne vil imidlertid være begrenset oppad, litt avhengig av dine faste inntekter.
I næringslivet benyttes kassakreditt. Det er en nødvendighet for å kunne kjøpe varer på forskudd, og gjøre opp når man har solgt.
Til sist har vi rammelån med pant i bolig. Disse går også under navnene fleksilån eller pensjonistlån. Grunnen til det siste er at de egner seg for pensjonister med redusert inntekt, stor friverdi i egen nedbetalt bolig og et ønske om å leve livet.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
