Utlånsvirksomheten er i stor grad profesjonalisert i Norge. Det er banker eller andre finansinstitusjoner du henvender deg til når du trenger kapital.
Det er dog ingen regel om at det skal være slik. Det er mulig å ordne seg slik at det låner du får fra familie eller venner har den samme posisjon som banklån og annen gjeld du fører på selvangivelsen. Der er til og med mulig for begge parter å tjene på handelen.
Vi vil her se nærmere på hva du som privatperson bør gå fram når du er långiver eller låntaker, og hvilke fallgruver som helst bør unngås.
Det nærmeste alternativet vil selvsagt være å ta et lite lån hos en bank som tilbyr smålån, hvor du er pliktig til å betale tilbake beløpet relativt raskt. Vi legger ved noen alternativer til dette i tabellen nedenfor.
PS: Private lån og privatlån er to forskjellige ting. Les mer om det her.
Oftest er det familie som ønsker å hjelpe til. Noen ganger kan det også være venner. Det er litt viktig at du som vil låne da ikke utsetter dem for et utilbørlig press. De kan også ha sitt å slite med og kanskje være avhengig av den kapitalen det er snakk om å låne ut.
Under alle omstendigheter bør du sikre dem likeverd med de øvrige kreditorene dine ved å oppfylle de formkravene vi beskriver lenger ned i denne artikkelen.
Dersom den som låner ut pengene dør før det er tilbakebetalt, kan det skape arverettslige spørsmål og konflikter. Det samme kan oppstå hvis det er ei enke eller en enkemann som sitter i et uskiftet bo og det er flere søsken som har arverett.
Andre som noen ganger kan gi private lån, er arbeidsgiveren. Noen steder er det institusjonalisert som i større bedrifter hvor de samarbeider med profesjonelle låneinstitusjoner, men det kan også være en mindre arbeidsgiver som ønsker å hjelpe sin ansatte i en vanskelig situasjon.
Da betrakter arbeidsgiver det ofte som et slags forskudd i lønn, og avregner tilbakebetalingen med et månedlig trekk i lønn. Verdt å merke seg her er at dette må basere seg på en avtale, eller samtykke, fra arbeidstaker. Og det kan ikke gjøres ugjenkallelig. Hvis arbeidstaker sier opp denne, må trekket stoppes.
Endelig har det oppstått nettsider med tanke på å koble privatpersoner som har lyst til å investere i utlån med personer med lånebehov. Dette har foreløpig ikke vært noen stor suksess i Norge, men det er flere aktører i for eksempel Sverige og Storbritannia.
Det nærliggende er situasjoner hvor du ikke får lån andre steder. Det kan være en enkelt betalingsanmerkning som gjør det, at bankene mener du ikke har penger nok til å betale dem eller at du rett og slett har en stor gjeldsbelastning fra før.
Det er tre typetilfeller av private lån:
Vi skal se litt nærmere på disse, og de formaliteter som bør ivaretas i forbindelse med långivingen.
Med det mener vi ikke nødvendigvis at pengene skal sløses bort på kvinner (eller menn), vin og sang som det heter. Det kan like gjerne være mer ærverdige formål som en strømregning, noen måneders husleie eller en ferie for barna.
I likhet med et vanlig forbrukslån du tar opp på markedet er det vesentligste kjennetegnet at du ikke stiller sikkerhet (pant) i boligen eller noe annet for å få pengene.
Den vanlige tabben, for begge parter, er at lånet og tilbakebetaling avtales muntlig, gjerne uten noen vitner. Alt baseres på tillit. Slik har mange vennskap og gode relasjoner gått tapt.
Selv om du som låner har de edleste hensikter ved låneopptaket, er det ting som kan skje. Kanskje uteblir en forventet fortjeneste eller inntekt, kanskje du har overvurdert din tilbakebetalingsevne eller kanskje blir du så skviset av andre kreditorer at du har knapt igjen til mat etter at de har fått sitt.
Vi behøver vel ikke nevne de kvalene og søvnløsheten som oppstår når du opplever å bryte dette tillitsforholdet, og attpåtil kan sette den som har lånt deg pengene i økonomiske vansker.
Som långiver kan du også få et dokumentasjonsproblem hvis den du har lånt penger til nekter for at det har skjedd.
Begge parter bør altså sørge for at det skrives et gjeldsbrev. Det vil likestille den private långiveren med andre kreditorer hvis det senere skulle komme til tvangsinndrivelse eller konkurs.
Formkravene for et gjeldsbrev er ganske enkle, og det finnes maler flere steder på Internett. Det viktigste her foruten lånebeløpet, er at det undertegnes av to vitner over 18 år. Det bør også settes en rentefot og klausuler om tilbakebetaling.
Lån mellom privatpersoner unngår selvfølgelig Skatteetatens øyne og vil ikke framkomme på Skattemeldingen. Det er derfor opp til begge å selv påføre lånets saldo og betalte renter på sin melding.
Boligmarkedet er ikke det letteste å komme inn i for tiden. Det tyngste for særlige unge førstegangskjøpere er egenandelskravet. Stadig flere foreldre trår til med de gjenstående 20 % som skal til for å sikre kjøpet. Faktisk er det 4 av 10 unge under 30 år som får slik hjelp.
I tillegg til gjeldsbrevet bør de her også ordne sikkerhet i boligen som blir kjøpt. Noen synes kanskje dette er unødvendig, men i pengesaker er det alltid det beste å gjøre alt etter boka.
Også når det gjelder nær familie. Som med gjeldsbrev er det noen formaliteter, og pantet må noteres hos borettslagets forretningsfører, eller tinglyses i Grunnboka hvis det er en enebolig. Det noteres da med pant etter det ordinære boliglånet.
Dette vil for det første sikre foreldrene at de er de første som får tilbake pengene hvis boligen selges. Dernest hindrer det andre kreditorer i å ta pant i boligen som går foran deres eget.
Også barnets samboer eller ektefelles navn bør stå på gjeldsbrevet hvis det meningen de skal eie boligen sammen.
Når det gjelder tilbakebetalingen står partene fritt i avtale hvordan det skjer. Men hvis det gis rentefritt eller til en forholdsvis lav rente, kan det oppstå diskusjoner om forskudd på arv.
Det er greit å avklare det med eventuelle andre arvinger på forhånd. Foreldre med god økonomi kan også velge å gi hele beløpet som forskudd på arv. Det bør derfor dokumenteres for det senere arveoppgjøret.
En annen mulighet her kan være at foreldrene stiller sikkerhet i egen bolig for et lån som betjenes av barnet.
Mange tar opp for mye forbrukslån eller bruker kredittkort i overdreven stil i ung alder. Det medfører store utgifter til betjening hver måned. I slike tilfeller er det beste å få refinansiert (samlet) all slik gjeld i ett lån der det er mulig. Det vil bli betydelig mindre utgifter til gebyrer, og ett større lån har normalt lavere rente enn smålån og kredittkort.
Det er mange steder som tilbyr slike lån til refinansiering. Men dersom du har betalingsanmerkning eller for høy total gjeld, vil du få avslag. Det kan da være at noen i familien ønsker å hjelpe. De kan også gi litt bedre betingelser, for eksempel i form av lavere rente enn det som tilbys på markedet.
Slike situasjoner er ofte litt ubehagelig for den det gjelder. Noen ganger ønsker han å framstille situasjonen som litt mindre alvorlig enn den er, og unnlater å opplyse om all gjelden. Det kan skape problemer senere med nye inkassosaker eller forsøk på tvangsinndrivelse.
Du som ønsker å hjelpe, må derfor være oppmerksom på dette. Forlang innsyn i alle forhold. Sjekk skattemeldingen og be om å se all post fra kreditorer de siste månedene. Kredittkort bør sies opp og klippes for at de ikke skal lånes opp på ny.
Det er også mulig å be om frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene.
Her kan du lese hvordan du kontakter kredittopplysningsbyråene for frivillig kredittsperre.
Dersom den som trenger refinansiering eier en bolig, er det også mulig å notere pant i den. Prosessen er som beskrevet ovenfor i avsnittet om privat lån til kjøp av bolig.
Det er ingenting i veien for lån mellom private. Av og til kan begge parter tjene på det, og det vil alltid være god hjelp til den som trenger lånet.
Det bør imidlertid benyttes med varsomhet for at vennskap eller familiære relasjoner ikke skal belastes. Full åpenhet fra låntaker side er påkrevet. Likeså bør alle formkrav oppfylles i form av utforming av gjeldsbrev og pantedokumenter.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
