Derfor bør du sørge for å ha en velfylt bufferkonto

Du har helt sikkert hørt begrepet «bufferkonto», mange banker og økonomieksperter løfter frem en god økonomisk buffer som et viktig tiltak. Samtidig er det ikke alltid helt klart hvordan du egentlig skal spare til en buffer, eller hvor mye penger du egentlig trenger å ha tilgjengelig til uforutsette utgifter?

Bufferkonto og økonomisk buffer enkelt forklart

Undersøkelser fra SSB viser at nesten én million nordmenn ikke vil kunne betale en stor uforutsett utgift. I akkurat denne undersøkelsen opererer SSB med et beløp på 19 000, noe som ikke er urealistisk når det gjelder for eksempel reparasjon av bil, utskiftning av hvitevarer eller lignende.

Faste kostnader, for eksempel boliglån, strøm, forsikringer, mat og lignende, er relativt forutsigbare fra måned til måned. Samtidig er noen andre utgifter kontrollerbare, du kan velge bort ferieturen hvis du ikke har penger på kontoen. En økonomisk buffer er tiltenkt kostnadene som du ikke alltid kan forutse, men som du samtidig ikke kan utsette eller velge bort. For mange vil det være helt nødvendig å reparere bilen eller få en ny vaskemaskin i hus.

Behovet for en økonomisk buffer fører også til at budsjettet ditt hver måned bør gi et «overskudd», slik at du kan spare til bufferen fortløpende. Husk på at bufferen også vil tømmes med jevne mellomrom, selv om du ikke kan forutse akkurat når det vil skje.

Hvorfor trenger jeg en bufferkonto?

Å spare til en buffer handler om å sette av penger som du ikke bruker før det er helt nødvendig. Derfor velger mange å bruke en egen konto til bufferen. Det kan for eksempel være en vanlig sparekonto, med gunstige regler for innskudd og uttak. Fastrenteinnskudd med bindingstid passer ikke spesielt bra til buffersparing, i og med at det skal være enkelt å ta ut penger.

Det er selvfølgelig mulig å holde saldoen på en vanlig lønns- eller regningskonto på et nivå som tilsier at du hele tiden har en buffer der. Samtidig kan det bli uoversiktlig hvis du ikke er helt sikker på hvilket beløp som egentlig er en buffer. Dessuten er renten på sparekonto en god del høyere.

De aller fleste økonomer er enige om at det er fornuftig med en økonomisk buffer i form av oppsparte midler. Et kredittkort kan for så vidt fungere som en rentefri buffer hvis tidsperspektivet bare er én måned, men det forutsetter da at økonomien i stort er så romslig at hele den uforutsette kostnaden på kredittkortregningen kan betales neste måned.

Hvor stor buffer trenger jeg egentlig?

Det finnes ulike meninger når det gjelder hvor stor buffer du egentlig trenger. Både inntekt, faste kostnader og en rekke andre faktorer spiller inn i regnestykket.

• Noen økonomer og banker anbefaler en buffer på omtrent to månedslønner etter skatt.
• Andre banker opererer med kronebeløp, som da er avhengig av alder og livssituasjon.
• Noe kontraintuitivt kan det være de med laveste inntekt som bør ha mest på bufferkontoen.

Hovedpoenget er at bufferkontoen skal kunne dekke uforutsette utgifter, som samtidig er realistiske og ikke dekket av andre ordninger. Det er også derfor behovet henger sammen med livssituasjon, boligform og mye mer. For eksempel vil en student som leier hybel ikke risikere utgifter til oppussing eller vedlikehold, men en huseier må ha buffer til kritiske utbedringer som ikke dekkes av forsikringen.

Hvilken spareform passer best til en buffer?

Flere økonomer anbefaler at buffersparing er det første du bør prioritere etter at du har betalt ned eventuell dyr usikret gjeld. Du bør altså sørge for en god buffer før du eventuelt betaler ekstra på boliglånet eller etablerer pensjonssparing. Denne prioriteringen gir også et hint om forventet avkastning og valg av spareform. Det er ikke uten grunn at sparing til en buffer prioriteres før annen sparing, da en bufferkonto kan gi svært god indirekte avkastning. Imidlertid dreier det seg ikke om kroner du ser som renteinntekter eller verdistigning.

Pengene på bufferkontoen skal gjøre det mulig for deg å takle en uforutsett utgift raskt, slik at du for eksempel får bilen på veien igjen, vaskerommet i full drift eller lekkasjen på kjøkkenet fikset. Slike kostnadsposter har det til felles at de kan bli svært kostbare hvis du ikke gjør noe med de, og det er derfor en velfylt bufferkonto vil gi deg så god avkastning – ved å helt enkelt redusere unødvendige ekstrakostnader. Hva har det da å gjøre med valg av spareform? Poenget er at tilgjengelighet er helt avgjørende, og betydelig viktigere enn for eksempel ett prosentpoeng høyere rente. Velg derfor en helt enkel sparekonto, med konkurransedyktig rente og fleksible betingelser for uttak.

Oppsummering – fyll opp bufferkontoen i dag

Å spare til en buffer er kanskje en av de tryggeste investeringene du kan gjøre. Det dreier seg ikke om spekulasjon eller vanskelige finansielle avgjørelser, men om å legge til rette for god håndtering av uforutsette utgifter. Egentlig er bruken av bufferkonto helt avgjørende for å jevne ut kostnadstoppene i privatøkonomien, som ellers vil føre til at du kommer på etterskudd.

Det kan selvfølgelig være utfordrende å spare til en buffer i en tid med stigende renter og høy inflasjon, men å la være kan dessverre være et svært kostbart alternativ. Det er enklere å ta tøffe økonomiske valg når du har kontroll, slik at bufferen er på plass når det skjer ting du ikke kan styre. En velfylt og stabil bufferkonto vil helt enkelt kunne gi deg litt mer trygghet i hverdagen.