Stigende renter, høy inflasjon og rekordhøye strømregninger har uten tvil gjort det nødvendig for mange nordmenn å ta en ny titt på egen økonomi. De siste årene har lave renter kombinert med generelt gode tider blitt til en hvilepute for mange, men nå er det på tide å brette opp ermene og faktisk se til at du er rustet for en noe mer turbulent økonomisk virkelighet.
Det er svært vanskelig å iverksette målrettede tiltak hvis du ikke har oversikt. Derfor bør du begynne med å danne deg et godt bilde av egen økonomi – både i stort og i smått. I utgangspunktet er privatøkonomien til de aller fleste nordmenn relativt enkel, med lønnsinntekt og eventuell trygd som skal dekke faste kostnader og forbruk. Likevel er det altfor mange som ikke har en anelse om hvilke beløp som egentlig beveger seg inn på og ut fra konto hver måned.
Et budsjett skal være en plan for hvordan du bruker penger, det dreier seg helt enkelt om et styringsverktøy. I sin aller enkleste form kan et husholdningsbudsjett bare være en liste med noen få punkter – som dagligvarer, reiser, fritidsaktiviteter og så videre. Husk på at det å lage og følge opp et budsjett egentlig ikke er et formål i seg selv, hovedpoenget er å bli bevisst på egen pengebruk.
I gode tider er det enkelt å forholde seg til forbruk og innkjøp – du må ikke prioritere når saldoen på kontoen alltid er positiv. Samtidig er det egentlig best å ta bevisste økonomiske valg allerede når økonomien er romslig, slik at du legger til rette for sparing istedenfor unødvendig sløsing. Behovet for prioriteringer blir samtidig mye mer direkte når det faktisk ikke er noen penger igjen på kontoen.
Det finnes ingen fasitsvar for hva som skal «kuttes» når det gjelder forbruk som ikke er livsnødvendig. Du bør åpenbart passe på alltid å prioritere for eksempel å betale ned gjeld og boliglån, forsikringer, strøm, barnehage og dagligvarer, men det er ikke slik at kaffen fra den eksklusive kaféen med automatikk er sløsing. Alt dreier seg om hvilken opplevd nytte forbruket har for akkurat deg.
Å betale ned gjeld er helt åpenbart noe som må prioriteres i budsjettet. Det er ikke gratis å låne penger, særlig ikke i en virkelighet der rentene faktisk er på vei opp. Ved å betale ned gjeld vil du redusere den rentebærende gjelden for hver måned som går, noe som også over tid vil redusere den totale gjeldsbelastningen og tilhørende rentekostnader.
For noen vil kredittkortgjeld og andre smålån være en utfordring. Da er det lurt å ta grep. Ved å samle dine smålån i ett lån, kan det være mulig å redusere både rentenivået og de månedlige gebyrene. I noen situasjoner kan det være mulig å refinansiere gjeld med sikkerhet i bolig, men det finnes også refinansiering uten sikkerhet.
Det er viktig å være klar over at høyere inntekt ikke nødvendigvis er noen universalløsning når det gjelder å få romsligere økonomi. Husk på at hver ekstra krone du tjener også skal skattes før den kommer inn i budsjettet. En årlig lønnsøkning som høres imponerende ut på papiret fører kanskje bare til noen hundrelapper ekstra hver måned. Samtidig bør du selvfølgelig ha et bevisst forhold til egen lønn sett opp mot det generelle lønnsnivået, og for noen kan det også være aktuelt med en ekstrajobb.
Stigende renter fører til at rentefradragene også blir høyere, noe som påvirker mange nordmenn med boliglån. Det dreier seg strengt tatt ikke om noe økt inntekt, men heller redusert skatt som følge av høyere rentekostnader. Dette vil kunne oppleves som at du får utbetalt mer lønn hver måned. Det forutsetter likevel at du har et skattekort som tar høyde for de høyere rentekostnadene, du kan selv justere verdiene på nettsidene til Skatteetaten. NB! Selv om stigende rentekostnader fører til høyere rentefradrag, vil det alltid lønne seg å betale ned gjeld. Høyere rentefradrag er jo egentlig et symptom på at du betaler mer i renter.
Det kan være utfordrende å prioritere sparing i perioder med anstrengt økonomi. Det er helt åpenbart nødvendig å prioritere å betale ned gjeld, kritiske regninger og mat, men samtidig er en grunnleggende buffer noe av det aller mest lønnsomme du kan investere i. Det er noe sannhet i ordtaket «det er dyrt å være fattig», fordi redusert økonomisk handlingsrom fører til at du kanskje må ta ugunstige økonomiske valg i fremtiden.
Det finnes ingen snarveier når det gjelder å etablere en økonomi i balanse, men det å spare til en helt grunnleggende buffer er likevel noe av det aller viktigste du kan gjøre. Det henger også sammen med det første punktet om oversikt og budsjett, med en enkelt buffer er det mye enklere å faktisk holde seg innenfor budsjettet og planen – selv i møte med uforutsette utgifter. Til syvende og sist er det nemlig det mye av planleggingen egentlig dreier seg om, å være forberedt slik at du ikke trenger å være urolig for egen økonomi.
Fyll ut skjemaet for å fortsette søknaden din med vår partner
"*" obligatorisk felt
